Over halvparten av Norges befolkning påvirker tilstanden i Oslofjorden
Arbeidet med Oslofjorden angår direkte over halvparten av Norges befolkning. Nedbørsområdet dekker 118 kommuner hvorav 26 er kystkommuner langs selve fjorden.
Landarealet i nedbørsfeltet som fører vann ut i Oslofjoden er ca. 25% av Norges areal og i dette området bor faktisk over halvparten av Norges befolkning.
Arbeidet med å forbedre miljøtilstanden i Oslofjorden fortsetter å gjøre fremskritt, og flere tiltak, forskrifter og kunnskapsprosjekter er nå godt etablert. Rapportene viser at innsatsen styrkes innen avløp, jordbruk, marin forsøpling, restaurering og friluftsliv, samtidig som tverrsektorielt samarbeid og politisk vilje gir tydelig retning.
Samtidig er det klart at utfordringsbildet er stort – og at dette arbeidet berører langt flere enn bare lokalsamfunnene rundt fjorden. Oslofjordens nedbørsfelt er svært stort og omfatter kommuner langt unna fjorden, noe som kan gjøre det utfordrende å samle alle aktører om nødvendig innsats.
Rapporteringen samlet for hele området viser også at flere sentrale områder fortsatt har betydelige etterslep: svak oppfølging av spredt avløp, ulik praksis i jordbrukstiltak, høyt nivå av mikroplast, mangelfull oversikt over inngrep i sårbar natur og en dispensasjonspraksis i strandsonen som i mange kommuner undergraver nasjonale mål.
Det er flere elver som bidrar til negativ påvirkning i fjorden, enten det gjelder avrenning fra avløp eller jordbruk, og det er derfor avgjørende at tiltak gjennomføres i hele nedbørfeltet til fjorden.
Glomma og Drammensvassdraget er de to største elvene med tilførsel til fjorden, men tilførsel fra Numedalslågen ved Larvik, Skienvassdraget, og en lang rekke mindre elever i Indre Oslofjord gir til sammen enorme vannmengder til Oslofjorden hvert år.
Konklusjonen er at selv om det går i riktig retning, er omfanget av utfordringene – og det store antallet mennesker som direkte påvirkes – en klar påminnelse om at innsatsen må styrkes. Oslofjorden er et av landets mest brukte og befolkningstunge områder, og det som skjer her har betydning både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er et arbeid som angår mer enn halvparten av Norges innbyggere – og som derfor naturlig har bred støtte i befolkningen for å prioriteres.