Generelle fakta om Oslofjorden

Topografi og landskap

Oslofjorden har en variert topografi med både dype bassenger og grunnere områder. Fjorden er dannet av isbreer under istiden, som gravde ut daler i landskapet. Disse ble senere fylt med sjøvann da isen smeltet.

Et viktig trekk ved topografien er Drøbakterskelen, en grunn terskel som deler Indre og Ytre Oslofjord. Denne terskelen begrenser vannutskiftningen i Indre Oslofjord og påvirker oksygenforholdene i dypvannet. Fjorden har også mange øyer, holmer og skjær, spesielt i de indre delene, og kysten består av både svaberg, strender og bratte skråninger.

Oppdeling av fjorden

Fjorden deles inn i Indre, Midtre og Ytre Oslofjord:

Indre Oslofjord

• Strekker seg fra Oslo havn til Drøbakterskelen
• Ganske grunn (ca. 20 m), noe som gir dårlig vannutskifting
• Har derfor større miljøutfordringer
• Tilstanden har likevel forbedret seg siden 1990
• Måles ofte (bl.a. via Color Line mellom Oslo–Kiel)

Kort sagt: Mest påvirket område, men med positiv utvikling.

Midtre Oslofjord

• Fra Drøbakterskelen til området rundt Horten/Moss
• Har moderat til god miljøtilstand
• Mindre undersøkt enn indre og ytre fjord
• Målinger tas bl.a. med Bastøferja og Color Line

Kort sagt: Et mellomområde med relativt stabil og grei tilstand.

Ytre Oslofjord

• Fra nord for Tønsberg og helt til svenskegrensen og ned mot Risør
• Har fått dårligere tilstand de siste 15 årene
• Flere målepunkter og hyppige målinger (bl.a. ferger)

Kort sagt: Større og mer åpent område, men med negativ utvikling nylig.

Natur og økosystem

Oslofjorden har et rikt og variert økosystem med mange arter og naturtyper. Blant de viktigste finner vi:

• Tang- og tareskog
• Ålegressenger
• Bløtbunnsområder
• Fisk, sjøfugl og sjøpattedyr

Disse naturtypene er viktige leveområder for mange arter og spiller en sentral rolle i næringskjeden. Likevel viser nyere undersøkelser at flere av disse naturtypene har blitt redusert i utbredelse, og mange arter har gått tilbake.

Miljøutfordringer

Tidligere var fjorden svært artsrik, men miljøtilstanden er i dag svekket. Forurensning fra jordbruk, avløp og industri tilfører næringsstoffer som nitrogen og fosfor, noe som fører til algevekst og mindre oksygen i vannet. Overfiske, utbygging langs kysten, plast og båttrafikk påvirker også naturen negativt.

Klimaendringer forsterker utfordringene gjennom høyere temperaturer, mer nedbør og økt avrenning.

Et stort problem er tilførsel av næringsstoffer (nitrogen og fosfor), som fører til overgjødsling og algevekst. Dette kan gi dårligere lysforhold og oksygenmangel i vannet.

Det er også funnet høye nivåer av miljøgifter som kvikksølv og PCB i både fisk og blåskjell, spesielt i indre deler av fjorden. Dette kan være skadelig både for dyr og mennesker.

I tillegg er marin forsøpling og mikroplast et økende problem, særlig nær befolkede områder.

Tiltak og framtid

For å bedre tilstanden har regjeringen laget en egen plan for Oslofjorden. Målet er at fjorden skal bli:

• Ren
• Rik på liv
• Tilgjengelig for alle

Tiltakene handler blant annet om å redusere forurensning, beskytte natur, regulere fiske og øke kunnskapen om fjorden. Likevel viser rapporter at utviklingen går sakte, og det er behov for sterkere innsats.