Fakta om Oslofjorden

Oslofjorden strekker seg fra Oslo og sørover til en linje fra svenskegrensen til ca. Stavern.  Litt sør for Færder fyr. Den er omtrent 100 kilometer lang og ligger i et område med mange byer og tett bosetning. Hele ca.  1,6 millioner mennesker bor i kommunene langs fjorden.

Ofte regner vi også kystområdene på vestsiden av fjorden, sørover forbi Kragerø og mot Risør, som en del av Oslofjorden. Til sammen utgjør dette Oslofjordplanens virkeområde.

DSC_9026

Dybdeforhold og landskap

Oslofjorden har en variert dybdeforhold med både dype bassenger og grunnere områder. Fjorden er dannet av isbreer under istiden, som gravde ut daler i landskapet. Disse ble senere fylt med sjøvann da isen smeltet.

Et viktig trekk ved topografien er Drøbakterskelen, på bare 19 meter på det grunneste, som deler Indre og Ytre Oslofjord. Denne terskelen begrenser vannutskiftningen i Indre Oslofjord og påvirker oksygenforholdene i dypvannet.  I Bunnefjorden innerst ved Oslo er det hele 160 meter dypt, så der skiftes vannet ut mye mer sjeldent.

Fjorden har også mange øyer, holmer og skjær, spesielt i de indre delene, og kysten består av både svaberg, strender og bratte skråninger.

Oppdeling av fjorden

Oslofjorden deles ofte inn i indre, midtre og ytre Oslofjord. Denne inndelingen er nyttig fordi områdene har ulike naturforhold, ulik miljøtilstand og delvis ulike utfordringe. I dagligtale brukes «Oslofjorden» ofte om Indre Oslofjord, altså området nærmest Oslo. Når vi arbeider med tiltak for en friskere fjord, må vi likevel se hele fjordsystemet under ett – samtidig som tiltakene må tilpasses de ulike delområdene

Indre Oslofjord

Fra havna i Oslo til Drøbakterskelen strekker Indre Oslofjord seg.  Den terskelen er på kun ca. 20 meter under vannflaten og er betydelig grunnere både på innsiden og yttersiden. Dette gjør at indre Oslofjord får dårlig vannutskifting og bidrar ekstra til utfordringene. Situasjonen i Indre Oslofjord har utviklet seg i positiv retning siden 1990.

Kort sagt: Mest påvirket område, men med positiv utvikling.

Midtre Oslofjord

Midtre Oslofjord omfatter området fra Drøbakterskelen og sørover mot Slagentangen på Vestfold-siden og Larkollen på Østfold-siden. Drammensfjorden regnes vanligvis ikke med i denne inndelingen, men vurderes som et eget fjordområde Midtre Oslofjord har flere steder moderat til god tilstand etter vannforskriftens kriterier. Samtidig er området mindre undersøkt enn både Indre og Ytre Oslofjord. Kort sagt: Et mellomområde med relativt stabil tilstand, men med behov for mer kunnskap.

Kort sagt: Et område med moderat og ganske stabil tilstand på vannkvaliteten.

Ytre Oslofjord

Fra litt nord for Tønsberg, starter Ytre Oslofjord og strekker seg til svenskegrensen på Østfold sida og nedover langs land mot Risør. Ytre Oslofjord har fått en forverret tilstand de siste 15 årene.

Kort sagt: Større og mer åpent område, men med negativ utvikling siste ti-årene.

Natur og økosystem

Oslofjorden har et rikt og variert økosystem med mange arter og naturtyper. Blant de viktigste finner vi:

  • Tang- og tareskog
  • Ålegressenger
  • Bløtbunnsområder
  • Fisk, sjøfugl og sjøpattedyr

Disse naturtypene er viktige leveområder for mange arter og spiller en sentral rolle i næringskjeden. Likevel viser nyere undersøkelser at flere av disse naturtypene har blitt redusert i utbredelse, og mange arter har gått tilbake. Stedvis finner vi områder som er i ubalanse med få arter som dominerer.

Samtidig er det fortsatt mange arter i fjorden. Skoletoktene for videregående skoler som vitensenteret Inspiria driver som kan tråle på ca. 20 meter registrerte i 2025 f.eks. 187 forskjellige arter. Det finnes også mange forskjellige fiskeslag også, selv om det veldig lite torsk. 

Miljøutfordringer

Tidligere var fjorden langt mer artsrik, men miljøtilstanden er i dag flere steder sterkt svekket. Forurensning fra jordbruk, avløp og industri tilfører næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Dette fører til algevekst, dårligere lysforhold og mindre oksygen i vannet. Overfiske, kystutbygging, plast og båttrafikk påvirker også naturen negativt.

Klimaendringer forsterker utfordringene gjennom høyere temperaturer, mer nedbør og økt avrenning.

Det er også funnet høye nivåer av miljøgifter som kvikksølv og PCB i fisk og blåskjell, særlig i indre deler av fjorden. Dette kan være skadelig for både dyr og mennesker.

I tillegg er marin forsøpling og mikroplast et økende problem, spesielt nær tett befolkede områder.

Tiltak og framtid

For å bedre tilstanden har regjeringen laget en egen helhetlig plan for Oslofjorden. Målet er at fjorden skal bli ren, rik på liv og tilgjengelig for alle. 

Tiltakene handler blant annet om å redusere forurensning, beskytte natur og regulere fiske. Det er også viktig å øke kunnskapen og interessen for fjorden, som dette nettstedet er en del av.

Statusrapportene fra Miljødirektoratet viser at er positiv utvikling på en del områder, men at det på flere andre områder går for sakte, og det er behov for sterkere innsats. I artiklene til venstre kan en lese mer om status på hver enkelt av de 7 innsatsområdene og de 63 tiltakene i planen.