Sekretariatets arbeid
Sekretariatet har hatt en sentral koordinerende og faglig støttende rolle i arbeidet for Oslofjorden. Gjennom tverrsektorielle tiltak, veiledning og rapportering har sekretariatet lagt grunnlaget for felles prioriteringer, sikret fremdrift på flere nøkkelområder og styrket samarbeidet mellom kommuner, fylker og nasjonale myndigheter.
Sekretariatet har hatt en sentral rolle i å koordinere og følge opp miljø- og naturtiltak i Oslofjorden. Arbeidet omfatter både forberedelse, planlegging og oppfølging av tiltak på tvers av sektorer og kommuner, og har bidratt til å etablere felles problemforståelse og prioriteringer. Gjennom rapportering, veiledning og kunnskapsinnhenting har sekretariatet styrket grunnlaget for beslutninger, inkludert utarbeidelse av nye forskrifter, modeller for tilførselsberegning, og veiledere for restaurering og naturforvaltning.
Sekretariatet har også koordinert tverrgående tiltak, som friluftslivsarbeid, overvåking av fremmede arter, og oppfølging av dispensasjoner i strandsonen. Ordninger som juridisk bistand til kommunene og drift av kystsonenettverket har blitt etablert eller videreført, og bidrar til økt kapasitet og samhandling mellom aktører.
Rapporteringen viser at mange tiltak er i prosess eller ferdigstilt, inkludert overvåking av miljøgifter, mikroplast, restaurering av vassdrag og etablering av hummerfredningsområder. Sekretariatet har også lagt til rette for at kommunene kan følge opp nasjonale mål, selv om enkelte områder fortsatt har etterslep og ujevn implementering.
Totalt sett har sekretariatet sikret fremdrift, koordinering og faglig støtte, samtidig som det tydeliggjøres behov for videre innsats og økt tempo på gjennomføring. Arbeidet har lagt grunnlaget for tverrsektorielt samarbeid og et felles ansvar for å sikre en bedre miljøtilstand i Oslofjorden.
God utvikling på arbeidet, men det går for sakte
Det skjer mye bra for Oslofjorden, men det går fortsatt altfor sakte. Bønder, kommuner og staten er i gang med flere tiltak: nye renseanlegg bygges, strengere regler er på plass, og staten bruker mer penger på miljøtiltak. Alt dette vil på sikt gi en renere fjord. Regjeringen jobber også med en ny Oslofjordplan som skal gi flere kraftige løft.
Rapportene fra kommuner og statlige etater viser at mye faktisk er gjort: 12 tiltak er ferdige, og mange er godt i gang. Flere renseanlegg får nå nitrogenrensing, som betyr mindre forurensning. Alle fylkene rundt fjorden har innført miljøkrav til jordbruket, og tre store områder er stengt for fiske for å gi naturen tid til å hente seg inn igjen.
Men ett område skiller seg ut – og ikke på en god måte: strandsonen.
Her har det nesten ikke skjedd forbedringer, selv om planen for Oslofjorden sier at dette skal prioriteres.
Hele 81 prosent av kommunene gir fortsatt unntak fra byggeforbudet i strandsonen. Mange kommuner har heller ikke oversikt over hvor mange inngrep som faktisk skjer i viktige naturtyper som ålegrasenger. Resultatet er at natur forsvinner bit for bit, miljøtilstanden blir dårligere, og folk mister tilgang til strender og kyststier.
Fjorden sliter også med miljøgifter og mikroplast, og arbeidet for å redusere dette må fortsette.
Kort oppsummert kan vi si at vi er på vei i riktig retning, men tempoet må betydelig opp – og særlig må kommunene og staten være langt strengere med inngrep i strandsonen hvis Oslofjorden skal bli frisk og full av liv igjen.
