Tilstand etter formelle forskrifter

Tilstanden i Oslofjorden vurderes etter vannforskriften, som er Norges regelverk for å følge EUs vannrammedirektiv. Denne forskriften bestemmer hvordan vi måler hvor god helsetilstand fjorden har. For å finne ut dette ser man på ulike deler av livet i fjorden, blant annet planteplankton, tare og andre makroalger, og smådyr som lever i sjøbunnen. Man vurderer også forhold som hvor mye næringssalter vannet inneholder, hvor klart vannet er, og hvor mye oksygen som finnes på dypet. Alt dette settes sammen til en karakter fra «svært god» til «svært dårlig». Målet er at fjorden skal ligge på minst «god» tilstand.

I rapporten kommer det frem at de forskjellige delene av fjorden har utviklet seg ulikt. Indre Oslofjord har blitt bedre siden 1990-tallet og ligger nå på «moderat» tilstand, selv om oksygenforholdene på dypet fortsatt er dårlige. Midtre Oslofjord ligger mellom «moderat» og «god», men har hatt litt dårligere oksygen de siste årene. Lenger ute, i Ytre Oslofjord og Skagerrak, var tilstanden lenge «god», men den har blitt forverret til «moderat» de siste 10–15 årene. Dette henger blant annet sammen med mer næringssalter i vannet og dårligere lysforhold for livet under overflaten. Sidefjordene viser store lokale forskjeller, men mange av dem har også falt fra «god» til «moderat» etter 2010.

Når man ser på hele Oslofjorden samlet, viser rapporten at fjorden i over ti år har ligget på «moderat» økologisk tilstand. Det betyr at fjorden fortsatt er påvirket av for mye næringssalter og andre belastninger, og at det trengs flere tiltak før den kan nå målet om god tilstand.